Kirkengen la fram en solid mengde fakta og ny forskning på området rundt sammenhengen mellom vårt fysiske og psykiske. I mange tiår har legeindustrien forkusert på sitt område, nemlig kroppen, og latt psykologene ta seg av tankene våre, men nye forskningsrapporter utelukker skillet. Psykiske lidelser, traumer og erfaringer påvirker helsen vår. Uten tvil.
Cortisol (stresshormoner) produseres i kroppen, og øker når vi reagerer på noe, f.eks. hvis vi hører et smell og går i beredskap. Du tenker "Hva var det? Er dette farlig?" Du sjekker ut hva smellet var, finner ut at det var en dør som slamret og går ut av beredskap/roer deg ned. Cortisol-nivået går da også ned igjen. Neste gang du hører den samme lyden, skvetter du, men litt mindre enn første gang du hørte et slikt smell, fordi du nå kjenner igjen lyden og vet at det ikke er farlig. Slik går cortisol-nivået i kroppen vår opp og ned, og dette er normalt (se figuer 1).
Problemet oppstår når kroppen alltid er i beredskap. Barn som opplever mye frykt, kan få varige høye verdier av cortisol. Dette kan f.eks. være barn som blir utsatt for vold, overgrep eller krigstraumer over tid. Denne tilstanden (se figur 2) av "alltid beredt" fører til en kronisk inflammasjon i kroppen (altså betennelse), immuncellene svekkes og faren for hjerte- og karsykdommer øker. Høye verdier av cortisol kan også ha sammenheng med CVD, Diabetes, Metabolsk Syndrom og KOLS.Den siste figueren viser en langvarig tilstand av lav cortisol-produksjon. Denne situasjonen kan faktisk oppstå på samme måte som for høye verdier, ved at en person gjenntatte ganger blir utsatt for traumatiske opplevelser. Etter hvert vil kroppen slutte å reagere fordi den "blir vant" til å være redd. Lave verdier over lengre tid kan igjen føre til PTSD (Posttraumatisk Stressyndrom), Utmattelsessykdom eller Fibromyalgi.
Relasjoner har den største innflytelsen på immunsystemet vårt. Dette er bare et utdrag av en brøkdel av forskningen Kirkengen delte med oss i går. Det kan virke som et sammensurium av uforståelige begreper og komplekse teorier - og ja, det gjelder å holde tunga rett i munn. Calima er ingen lege, men hun har et poeng med å gjenfortelle dette: Nå som vi i større grad ser at helsen vår er sammensatt av både psykiske og fysiske elementer, tvinges ulike behandlere til å jobbe sammen. Det igjen bety at vi må åpne opp for nye behandlingsmetoder. Calima vet at veien er lang, men hun har et brennende ønske om at gestaltterapeuter skal få større spillerom. Calima har både lest gestaltterapi og møtt mange som arbeider i feltet, og har STOR tro på denne behandlingsmetoden.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar