Studiekrise, eller?

Calima er en typisk vær, som i stjernetegnet væren; alltid på vei mot et mål, utålmodig, lidenskapelig og direkte. Men hun er også av den typen som kjeder seg lett og blir rastløs. Studentlivet er en utfordring. Veldig mange av oss lurer på om de er på riktig sted - har jeg valgt riktig utdanningsløp, riktig yrke? Som 15- og 16-åringer velger vi linje på videregående skole, og som 18-åringer staker mange av oss ut veien videre, og det er ikke mangel på muligheter! Hos Calima oppstod en vrien eksistensiell tanke; "Jeg har ett liv, hva vil jeg bruke MITT liv til?" Omgivelsene gliste av Calimas luksusproblem. "Du er faktisk bare 19 år, du har tid til å gjøre feil. Slutt å bekymre deg!" Som den væren hun er, er hun utålmodig. Helst skulle hun vært SIKKER og i full gang med riktig studie.

Første gang du søker høyere utdanning etter videregående søker du med førstegangsvitnemål, og poenggrensene for å komme inn er lavere enn hvis du søker igjen senere med ordinært vitnemål. Dette fordi de yngste studentene skal ha en reel sjanse for å komme inn. Senere får man tilleggspoeng for fullførte eksamener og alderspoeng. Egentlig er dette fair, men Calima har studert poenggrensene for 2009 og funnet ut at det lønner seg å velge riktig med en gang - for når snittet for å komme inn stiger betraktelig, blir det også vanskeligere å komme inn etter bare ett år med videre utdanning. Shit fiske.

Den er litt trist, den tanken på at en poenggrense kan hindre deg i å nå det målet du har satt deg. Ikke alle egenskaper kan måles i karakterer. Ta f.eks. folk som vil bli terapeuter. For å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi i Oslo må du ha (med ordinært vitnemål) 65.5 poeng!!!! Det er LATTERLIG! Selv om du er god til å pugge pensum, er det ikke dermed sagt at du har de egenskapene som trengs for å arbeide med mennesker.

Når det er sagt, så nærmer det seg eksamen. Calima har skrevet og lest sitt studie i et halvt år nå, men tviler plutselig. Hva fører denne utdannelsen til? Sansynligheten for at hun ender opp på et kontor er stor. Godt betalt, men lite kreativt. Fremtiden er til revurdering. Og det er ingen skam å si det. Hun er ubeslutsom, men det er lov. Så vidt vi vet, har vi bare ett liv - da må man bare ta sats, og stole på magefølelsen. Det er det Calima skal gjøre nå.