Er julen bare for de kristne?

Før i tiden feiret menneskene julen av 1 eneste grunn; til ære for Jesu fødsel. Den over to tusen år gamle historien levde på alles lepper, og troen var sterk i de mange pyntede hjem verden over. Men slik er det ikke i dag, i alle fall ikke for alle. Har du tenkt over hvorfor DU feirer jul? Som så mye, i vår postmoderne tid, har julen også mistet sin betydning. Calima skriver av ren intuisjon, etter mye observasjon. Vi har jo alle vårt eget bilde av verdens julefeiring.

I går, slik som andre dager i desember, handlet tusener av nordmenn julegaver. Calima stakk innom Oslo City på vei til et juleselskap for å handle litt, men ble til slutt bare stående i øverste etasje og kikke ned over rekkverket på alle menneskene som myldret rundt på kjøpesenteret, og det var da tanken slo henne; Hvorfor feirer vi jul, egentlig? Feirer alle disse menneskene Jesu fødsel? Neppe.

Vi springer rundt som gale for å handle gaver fra ønskelister som blir lengre og dyrere for hvert år. Frysediskene tømmes for julemat, og vi leter febrilsk etter oppskriften som gir oss den saftigste ribba. Huset skal vaskes, stua skal pyntes, julegrana skal inn og kaker skal bakes. Julekort sendes og bunader strykes. Så er det julebord, gjerne to og tre og fire, og like mange dager med kjempefyllesyke, før vi igjen tar fatt på forberedelsene. Når har vi tid til å tenke?

Ikke bare har julen blitt mer og mer materialistisk, men hele historien bak feiringen blir glemt. Calima har tenkt på dette med Jesus og julen - er det sånn at bare kristne kan feire jul? Neida, vi har jo friheten til å feire så mye vi bare orker, og statskirken kan jo ikke akkurat skyte deg hvis du feirer jul etter å ha meldt deg ut. MEN; kanskje er det også viktig å gå litt inn i seg selv, for å se på hvilke verdier vi har, og finne noe som gir julen mening for akkurat DEG.

Da Calima konfirmerte seg, hadde hun en rimelig heftig diskusjon med presten på en av møtekveldene. Hun spurte han om følgende; "Hvis jeg verken er imot abort eller homofili, og tenker at det som står i Bibelen ikke er helt slik det var, fordi historiene har blitt fortalt i lange tider før de ble nedskrevet (og så riktig nok av menn, slik at kvinnens plass i historien kan være noe misvisende) og jeg likevel tror på Gud og at Jesus levde. Kan jeg fortsatt kalle meg selv kristen?" Slik spurte hun presten, og vet du hva hun fikk til svar!? Et bastant "nei" - Calima kunne umulig være kristen. Dette er jo 1 enkelt manns syn - og andre prester ville kanskje sagt det motsatte? Likevel fikk hun seg en tankevekker. Disse verdiene som hun ikke ønsker å stå for, de er jo ikke nødvendigvis kristendommens verdier - det er kirkens verdier.

Troen vår er veldig personlig, og det hun skriver nå, kan umulig bli noe annet enn personlig - men om julefeiringen ikke er slik den var for hundre år siden, eller helt i tråd med den opprinnelige feiringen, er det kanskje ikke så farlig? Er det nok å tro på at Jesus levde, er det nok å huske historien uten å legge mer i det? Kan vi la julen bli en tid for å glede hverandre, for å møtes og skape gode minner, uten noen videre refleksjon? Hvis det var mulig, ville Calima gjerne hatt en håndsopprekning for alle de som mener at det ikke er nok. Er julen forbeholdt de kristne, og hvem bestemmer om du og jeg er kristne?