Hvordan skal vi bekjempe mobbing i skolen?

Dette spørsmålet stiller vi om og om igjen. Svarene er mange, og de er kreative. Her er noen av forslagene;

- Innfør bruk av skoleuniform
- Lærerne må ta mer ansvar

- Alle skoler bør arbeide etter ett felles antimobbeprogram

- Vi trenger holdningskampanjer i skolen

- Foreldre må lære barna sine normal folkeskikk

- Mer disiplin i skolen

- Ta mobberne ut av den offentlige skolen. Foreslår privatskole eller hjemmeundervisning

- Stopp innvandringen! De oppfører seg ufyselig

- Det bør bli lettere å sparke lærere/rektorer som ikke tar mobbing på alvor

- Helårs/delårs-studium om mobbeproblematikk for lærere

- Få lærerne ut blant barna i friminuttene

Som dere ser, er det tre grupper som får hovedskylda for mobbingen; lærere, regjeringen og innvandrerne. Hva med foreldrene? Er det ikke egentlig foreldrenes oppgave å oppdra barna til å oppføre seg skikkelig? Det er foreldrene som i første omgang lærer barna hvilke holdninger som er akseptable. Samtidig tror jeg det er viktig at samarbeidet mellom hjem og skole styrkes. To foreldremøter i året er ikke nok - lærere kjenner ikke foreldrene godt nok, og foreldrene kjenner ikke hverandre i det hele tatt.

Forslagene over er av ymse slag - men et par av dem er egentlig ikke så dumme. Vi trenger å fokusere på holdninger, men skolen bør ikke ha eneansvaret for det, og disiplinen må opp et par hakk. Det er ikke rart at norske elever skårer dårlig på internasjonale prøver, når læreren bruker halvparten av tiden på å si "hysj, vær stille."

Jeg er rett og slett bare nødt til å trekke inn språkbruken når jeg først er i gang. Det er ikke lenge siden jeg selv gikk i grunnskolen, men det var slett ikke vanlig at jentene kalte hverandre "hore". Nå brukes det både som skjellsord, og på en "vennskapelig" måte - men "Kommer du snart eller, hore!?" er ikke hyggelig uansett hvordan det er ment. Ord som morraknuller, fitte, feita, jævla tulling, faen ass, pedo, homse, lesbe, pakkis og svarting er helt vanlige i elevenes hverdagsspråk - hos elever helt ned på barnetrinnet. Av og til virker det som om skjellsordene er så godt intergrert i språket at de spys ut, nesten impulsivt og uten mening. Vet barna hva de egentlig sier?

Straff, eller konsekvenser, for dårlig oppførsel er også en brennhet diskusjon. På ungdomskolen og i videregående risikerer elevene nedsatt karakter i orden og oppførsel hvis de ikke følger skolens reglement. På barneskolen er det fritt fram for å oppføre seg som bavianer, uten noen konsekvenser. Problemet er kanskje at barn ikke lenger har respekt for autoriteter. Før var det å bli sendt til rektors kontor veldig skummelt. Å få en moralpreken fra rektor var noe alle ønsket å unngå - og hvis man ikke oppførte seg pent, ringte læreren hjem til foreldrene. Vi kjente nok helst på følelsen av å ha skuffet mamma og pappa, og det var heller ikke kult. Foreldre har makt over lekene våre, over fritidsaktivitetene - og som "straff" ble noe tatt bort i en kortere tidsperiode, for eksempel pc-spill, mobil eller besøk av en venn. Det er mulig at mange foreldre fortsatt praktiserer denne metoden for straff, men hvorfor virker det ikke lenger? Hvorfor bryr ikke barna seg om pc'en blir slått av resten av uka? Tja - de har jo alltids playstation, PSP eller ipod. Eller er det noe annet? Mangel på respekt, kanskje?

Nå må vi slutte å kaste skylden over på andre - ta ansvar, vær oppmerksom og snakk med barna! Samarbeid og våkenhet rundt holdninger er den sikreste veien til en bedre skolehverdag for elevene.