"Med ryggen mot verden - fremdeles"

Tar en velfortjent pause fra hverdagen og vender blikket ut i verden (eller ned i en bok, rettere sagt). Denne gangen er det Åsne Seierstads Med ryggen mot verden - fremdeles som skal pløyes, og det med god grunn!

Calima har nemlig røtter i Serbia. Likevel har hun aldri vært der, og da boken falt ned i fanget hennes under siste bokhandler-raid, kunne hun ikke motstå fristelsen. Kan Åsne Seierstad fortelle meg noe om landet mitt som jeg ikke vet fra før? Ja, hun har jo tross alt vært der, og det er mer enn hva Calima kan skryte av, og samtidig skal hun pente innrømme at hun ikke har lest noe av Seierstad tidligere - annet enn nyhetsartiklene om bråket rundt Bokhandleren i Kabul, så hun røsket med seg De krenkede i samme slengen, og håper på fornøyelig lesing.

Hva er det egentlig som er så fasinerende med Åsne Seierstad? Hun har bred erfaring, og har reist mye. For gøy skyld søkte Calima opp navnet på facebook - og jaggu dukket det ikke opp et par grupper. Blant annet "Vi som syns Åsne Seierstad er patetisk og en elendig forfatter". Gruppen har 17 medlemmer, mot 167 i tilhenger-siden. Syns i grunn det er litt trist med sånne hat-sider som går på enkeltpersoner.

Det er rart å tenke på at Calima har røtter i et land hun aldri har besøkt og at det finnes en slekt der hun aldri har møtt. Hennes besteforeldre på fars-siden flyttet fra Serbia til Sverige og bosatte seg der før de fikk barn. Det skulle ta hele 17 år før Calima møtte bestefaren sin for første gang - tenk, selv om Stockholm er så nært. Det var stort. Han var en liten og spinkel mann, med hatt og ullvest - og verdens snilleste øyne. Det var ingen tvil om slektskapet, selv om de var fremmede for hverandre. Mirco, heter han.

Dette handler egentlig ikke om Åsne Seierstads forfatterskap - innledningen var bare en unnskyldning for å komme inn på historien om bestefar. Det handler egentlig om Calimas nysgjerrighet. Hun vil vite hvor hun kommer fra. Derfor leser hun om Seierstads reiser til Serbia. Hun forbereder seg til sommerferien, til InterRail og dagen da hun endelig skal få se landet bortenfor - landet som kunne vært "hjemme"...