Pusterom og varme tanker

Den siste tiden har det vært stille her i bloggen. Livet tar nye vendinger hele veien, og av og til er det ikke like lett å henge med i svingene. Det har skjedd mye den siste uken; Mobbeboklanseringsfest, Oslo Fashion Week, bryllup (nei, det er ikke meg som har giftet seg) og nye utfordringer på jobb. Det er mye jeg gjerne skulle blogget om - og det kommer - men selv om det har skjedd mye, vil det ikke være riktig å si at tiden ikke strekker til. For når sant skal skrives kommer det alltid en tid - selv om man ønsker å unngå det - der selv den mest ordrause trenger å puste.

Lanseringsfesten for mobbeboken, "Fordi jeg fortjener det - en bok om mobbing, håp og ansvar", var fantastisk! Mange fine taler fra bidragsytere, venner og familie av Kristin, sang og dans. Jeg møtte flere av de andre som har skrevet i boken, og det var hjertevarme og gode møter. Det å lese historiene og få et ansikt til dem, er som å få en slags tillit. Kjenner på en enorm takknemlighet overfor de som deler - både anonymt og med navn i boken. I løpet av høsten og vinteren har bloggeren Calima delt noe personlig og nært, og det kjennes fremdeles riktig og viktig, samtidigsom det også krever sin energi og sitt stødige ben å stå i en slik åpenhet. Noen har påpekt at vi ser ut som ofre, men de aller fleste tilbakemeldingene har vært positive - og det er disse jeg tar med meg videre og gjemmer langt inne i hjertet mitt. Jeg sender også mange tanker til de fantastiske menneskene som jeg har møtt i forbindelse med denne boken - dere gjør verden til et bedre sted å være!!

Å møte mennesker er noe av det mest fantastiske med livet - selv om ikke alle vennskap varer evig. Det er ikke meningen at alle skal bli, men tiden vi fikk sammen var viktig, fordi vi skulle lære eller skape noe sammen. Klart vi kan savne de som forsvant sårt mange ganger, men det var riktig at det ble slik - og møtes vi igjen, er der en mening med det også. Man kan jo håpe på det:) Safe journey to you all, for now.