Da var den siste pappesken forseglet og flyttelasset er klart til frakt i morgen. Rart. Siste kvelden her i min lille hule. Nå begynner reisen. Kjenner ingenting annet enn spenning, forventning og glede. Det er godt å bare ta sats. satse alt. Den som intet våger, intet vinner.
Så her sitter jeg, omringet av tolv pappesker og ti søppelsekker - skjønner ikke hvor alle tingene kommer fra!? Vel. Ti av tolv esker skal settes bort. Bare to skal bli med på min første ferd. Klærne er det værre med. Tror jeg trenger en caddy.
Det er rart hvor mye som dukker opp når man sorterer skrotet sitt. Mest av alt skulle jeg ønske det ikke var mer enn en sekk å flytte på. Hva med å selge alt sammen, eller bare gi det bort? Fristende. Hva skal man egentlig med ting? De er bare i veien. De tar plass. De binder seg til deg. Ting.
Ting er ikke noe. Hvor ofte bruker du ordet "ting"? Jeg hater det ordet. Det er en fellesbetegnelse for alt som er unødvendig, uviktig. Trenger vi egentlig ting?
Mormor spurte meg hva jeg ønsket meg i bursdagspresang (for jeg fyller nemlig 20 neste uke);
"Jeg ønsker meg at jeg kommer inn på det studiet jeg har søkt. Jeg ønsker meg alle drømmene mine tilbake. Jeg ønsker meg de menneskene jeg har mistet. Jeg ønsker meg håp. Jeg ønsker meg glede og vakre øyeblikk jeg kan ta vare på."
Det er mye jeg ønsker meg. men jeg ønsker meg ingenting. egentlig.... Hva ønsker du deg?
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar