Hvem er du tidens kvinne?

Hvem er du innerst inne, uten kåpe, kurv og sjal
Kun du kan tegne ord med slik en silkehvit kajal
Si meg hva som fins der inne, kvinne med krusete hår
Du sa en gang at tiden, den leger alle sår

Hvem er du lengst der inne, bak historiens store ord
Med all din kraft og glede, du satte dine spor
Hvem er du tidens kvinne, som spiller rollen vel
Hvem er du langt der inne, jeg ser deg likevel

Du delte all din klokskap, og fylte oss med fag
Vi fikk lære ganske lett, en slitsom skoledag
Om Hedda Gabler, de Beauvoir, om Woolf og Isabel
Jeg vil så gjerne høre, fortell, fortell, fortell!

Hvor lykkelig jeg er, over å lytte til din stemme
Lykkelig fordi jeg lærer bøkene å kjenne
Men like lett tar mystikken meg, og bærer deg avsted
Så dypt og inderlig jeg ønsker , å være like ved.

Hvem er du som taler vakkert, om en kvinne stor
Og dekker opp med falne sider, et deilig middagsbord
Jeg vil så gjerne vite mer, enn permers eventyr
Av alt er du så mye mer, enn et opphøyd fabeldyr